AGENT: BEDRE SPEIDING VIKTIG FOR NORSK FOTBALL

Bilde: Unsplash.com

Det er ennå noen uker til overgangsmarkedet åpner her i Norge, men spillere fra toppdivisjonen reiser ut i Europa gjennom hele sommeren. To nøkkelspillere har forsvunnet fra Skien, en stjernespiss er på vei bort fra Stavanger, og i Aalesund spiller man med kantspillere som spiss når toppscoreren har reist til Danmark.

Av Kevin Ingebrigtsen, fotballagent og NordicBets overgangsekspert

Følg Kevin Ingebrigtsen på Twitter!

Klubber ute i Europa har godt øye til Norge nå, og de overgangene ut av Norge vi har sett så langt denne sommeren er bare starten tror jeg. Alle lagene i toppdivisjonen ønsker at det skal være interesse for deres spillere, men spillersalg gir også utfordringer, for kun et fåtall av klubbene har bredde i stallen til bare å rekruttere internt.

Det første markedet man da ser i er selvfølgelig Norge, men når alle gjør det blir det en tett og tøft marked å jobbe i. Molde, Rosenborg og Bodø/Glimt er klubber som har midler til å hente internt i Norge, men også de møter utfordringen om at lagene helst selger direkte til utlandet. Med økt interesse for norske spillere øker også prisnivået og det gjør Eliteserien et vanskelig marked å bevege seg i.

Til og med nest øverste divisjon er et tøft marked, for dersom lagene der må selge viktige spillere må det være nok penger til at det er verdt risikoen man tar sportslig. Marcus Mehnert er nok på listen til flere lag i Eliteserien, men hvorfor skal Ranheim som selv kjemper om opprykk selge uten å sitte godt i det økonomisk?

Absolutt alle lagene fra de to øverste divisjonene har god oversikt over hverandre, og det å finne gull som ingen andre ser er ikke enkelt. Flere av klubbene er nødt til å tenke annerledes, som f.eks. hvordan Lillestrøm i en årrekke har sett mot Afrika og, mer nylig, hvordan de i Haugesund har holdt øynene åpne for spillere som ikke har slått gjennom i gode danske klubber. Forskjellige taktikker, men likeledes en klar tanke bak hvordan man skal operere i overgangsmarkedet.



SPEIDING MÅ PRIORITERES

Med knallhard konkurranse om de norske spillerne på alle nivåer, tror jeg klubbene er nødt til å prioritere speiding i ennå større grad enn tidligere. Og ikke bare speide mer, men reindyrke hvor man skal legge fokuset. Alle kan ikke hente afrikanere, alle kan ikke hente dansker. For noen år siden krydde det av islendinger i Eliteserien, men hvorfor er ikke det like på moten i dag?

Jeg har tidligere skrevet om Jon Wiks jobb i Molde, en mann som i en årrekke har hatt en klar og planlagt strategi rundt speidingen. Stig Torbjørnsen er en annen markant norsk speider. Vålerenga har ansatt sjefsspeider, og Viking har vokst veldig på dette feltet og flere kommer etter, og det trengs.

Norske klubber må se til nye markeder skal man finne spillere av god nok kvalitet og som ikke koster så mye som de norske spillerne gjør. Hvis Marcus Mehnert koster 4-5 millioner, kan man da med god og målrettet speiding finne gode alternativer til en billigere penge?

Utvilsomt, mener jeg, men speiding er mer enn bare å se kvalitetene til spillere på banen. Det skal fungere sosialt, man skal fungere i en garderobe, så det er mange aspekter som skal vurderes når man ser utenfor landets grenser.



Hit & Miss – hvor skal fokuset være?

Skandinavia er det beste fordi man da vet at spilleren klarer å håndtere den skandinaviske fotballen, og det nest best er skandinaver som er ute, men som kanskje ønsker seg hjem. Men flere og flere må lete videre, ettersom klubber over dem i næringskjeden leter i samme marked. Det er med andre ord her strategien kommer inn.

Hvor skal vi lete og hvor mye er vi villige til å legge i det å intergrere spillere både i klubben og i kulturen? Tromsø bommet grovt da de hentet toppscoreren Vuk fra Slovenia, mens Viking har truffet med Brekalo fra samme liga.

I tillegg har dette med tall og statistikk kommet som en vind inn i fotballen, men likevel er det min klare mening at dette ikke kan erstatte den klassiske speidingen.

Jeg tror mange klubber denne sommeren kjenner på problemstillingen om at man ikke er langt nok fremme i skoen når det gjelder spillerlogistikk og at det kanskje ikke har vært prioritert nok. Dette vil nå nødvendigvis komme enda mer på agendaen. Mange klubber har tatt store steg på speiding og jobben med spillerlogistikk, men min påstand er at dette er et av feltene norske klubber ennå ligger lengst bak i hva gjelder internasjonal målestokk.

Når spillerlogistikken bare blir mer og mer avgjørende tror jeg dette også er med å presse frem viktigheten av det. Flere klubber har som nevnt kommet langt, men vi har mye å gå på, og det vil en salgssommer bidra til at vi kjenner på kroppen!