For en ekte sportsidiot finnes det knapt en sport som ikke vekker en viss interesse. Håndball er på langt nær en marginal sport hva gjelder interesse, og her til lands er vi i senere tid blitt bortskjemt med ikke bare ett, men to kanongode håndballandslag. De norske håndballjentene har siden det store gjennombruddet på 1990-tallet tidvis herjet i store internasjonale mesterskap i håndball, mens også herrene de siste årene har begynt å hevde seg i verdenstoppen. Dette er store saker for et folk som før 1990-tallet ikke gjorde seg veldig bemerket i lagsport, i alle fall ikke i idretter som ikke foregikk på snø.
Europeiske nasjoner kan potensielt spille håndball-EM og -VM vekselsvis hvert år. Kvinnene spiller normalt sitt mesterskap i desember, mens herrene møtes til dyst i januar. Slikt sett har de ulike nasjonene ofte god kontroll på hvordan de står i forhold til resten av eliten, i og med at de ofte møtes for å gjøre opp status. De mange mesterskapene gjør også at trofésamlingene til de beste lagene blir relativt heftige, og Norge har sanket medaljer i fleng de siste 20 årene, spesielt på kvinnesiden. Både håndball-EM og -VM får god dekning i norsk media og det skal godt gjøres å ikke få med seg opp- og nedturer for de norske håndballandslagene. Dette er selvfølgelig en glede, da cupspill som EM og VM er bygget på passer håndball utmerket, og med et tett kampprogram på veien til finalen er det mye flott håndball å se i kalde vintermåneder.
De mange gode prestasjonene har gjort håndball til en folkekjær sport blant norske sportsidioter og ikke bare har norske håndballklubber blitt bedre som følge av den, norske håndballspillere er blitt noe av det mest ettertraktede og blant de aller beste i verden.
Håndball er i senere år blitt rendyrket som en hallsport, selv om det i sportens spede begynnelse ble spilt håndball ute. Da håndball som sport så dagens lys ble det brukt en mye større bane enn den man kjenner fra dagens håndball. Den gang foregikk kampene på gress, attpåtil ute, og ikke inne i en hall slik de gjør i dag. Den tidlige utgaven av sporten, i dag referert til som “field handball”, benyttet seg av flere faktorer fra fotballen, som banestørrelse og antallet spillere. Den åpenbare forskjellen var den mindre ballen og at den ble kastet mellom spillerne i stedet for å bli sparket. Siden har håndballen blitt mer og mer rendyrket til den sporten vi er så begeistret for i dag.
Selv om det for noen kan være vanskelig å se for seg er ikke håndball bare landslagsbasert. Det finnes flere gode ligaer rundt om på kontinentet der det for herrene kanskje er mest trøkk i tyske Bundesliga. Herrehåndball er kjent som en hurtig og røff sport, og i Bundesliga kan man overvære noe av det beste håndballverden har å by på. Som i fotballen finnes det også en turnering ved navn Champions League for håndballag, og her kan man ta en nærmere kikk på de aller beste håndballspillerne i verden.
Det norske herrelandslaget har som nevnt hevet seg betraktelig i kvalitet de siste årene, og en av spillerne som virkelig har vist vei er Sander Sagosen. Trønderen har i flere sesonger spilt sin håndball i en av de beste klubbene på kloden og sammen med danskenes Mikkel Hansen er han anerkjent som en av de beste i verden, om ikke den aller, aller beste.